En grunnleggende forutsetning for å behandle kroppen sin bra er kunnskap og forståelse. Vi liker alle å tro at vi har det. Vi behøver ikke å slå opp i noe leksikon eller google det når magen rumler. Vi vet som regel hva som har skjedd når vi får vondt i hodet. Vi har en viss formening om vi skal gjøre hvis kvalmen skyller over oss med uforsonlig makt, og vi forstår at nesa er pottetett fordi immunforsvaret jobber på spreng. Alle disse tingene vet vi fordi vi har opplevd dem. Utallige ganger. Og bare gudene vet hvor mange flere spybøtte- og lommetørkle-erfaringer vi skal få etterhvert.

Man skulle derfor tro at et gjennomsnittsmenneske kjenner sin kropp og alle dens funksjoner rimelig godt.

Kanskje menn gjør det. Veldig mange kvinner gjør det derimot ikke.

I mine to lange år som babylagingsprøver inne på babyforaene har jeg gjentatte ganger opplevd å se spørsmål av typen: “Er dette normalt?”, “Hva er dette?”, og “Er dette eggehvitteslim?”. Kvinner på over 30 år står som spørsmålstegn og funderer over dette merkelige fenomenet som plutselig bare skjer med dem, og det er ikke det minste rart. Dette har nemlig ikke skjedd med dem siden de var 14, og det er bortimot umulig for dem å kjenne det igjen nå.

I 15 år har de nemlig spist tabletter så og si hver dag, tabletter som stopper en av kvinnekroppens mest grunnleggende funksjoner. Menstruasjonen kjenner de. PMS likeså. Eggløsningen, derimot, er fullstendig ukjent terreng for dem. De har blitt fremmede for sin egen kropp. I tidligere tider har dette vært en kunnskap som er nedarvet gjennom generasjoner, fra kvinne til kvinne. Sånn er det ikke lenger.

Jeg håper at mine perioder med p-piller ikke er grunnen til at mine egg viser seg å være klokkedyslektikere. Jeg håper jeg blir gravid. Og jeg håper jeg får en datter.

Får jeg det, skal jeg nemlig bruke god tid på å lære henne opp i kvinnekroppens mysterier slik at hun lærer seg å kjenne og sette pris på denne uvurderlige og livgivende egenskapen hos seg selv. Jeg skal vise henne hvordan hun kan tolke kroppen sin gjennom hele syklusen, og oppfordre henne til å bruke denne kunnskapen for hva den er verdt resten av livet.

Jeg skal ikke kjøpe p-piller til henne. Jeg skal kjøpe en Pearly den dagen hun får sin første menstruasjon. Da vet jeg at hun har god tid til å bli kjent med kroppen sin før hun får seg kjæreste, slik at hun er sikker på å ikke bli gravid for tidlig. Kombinert med kjennskap til kroppens tegn gjennom syklusen er dette det tryggeste og sikreste prevensjonsmiddelet som finnes.

Da mister hun ikke verdifull tid sammen med seg selv. Da vil hun forstå.