Hjernen min er tom(mere enn vanlig). Alt jeg vil er bare å krabbe til sengs, eventuelt til sofas, og sette på en bra film eller noe slikt, spise på et eller annet og bare gi faen i verden og alt hva jeg liksom skulle gjøre i dag.

Jeg tror ikke jeg egentlig er i stand til å formulere et innlegg om dette engang, så jeg lar Marilyn Monroe tale min sak. Dette klippet er hentet fra There’s No Business Like Showbusiness (1954) - en av yndlingsfilmene mine da jeg var lita. Jeg kjenner fortsatt smaken av lørdagsgodteri når jeg ser dette.

Mmm…