Hvordan…
fredag 2. mars 2007 by Huldra
…lese på eksamen når man fikk verdens beste nyhet for bare to dager siden?
Hvordan i alle dager kan verden forlange at jeg skal tenke på Shakespeare og ikke på babyen min i dag?
Hva mener dere med at verden ikke har stoppa opp for å konsentrere seg fullt og helt om magen og puppene mine?
Hm?
Posted in Betraktninger, Svangerskapsdagboka
mars 2nd, 2007 at 17:25
DIN verden har nok stoppet opp. Det er bare vi andre som helt hensynsløst velger å fortsette
Men selv for de som ikke har prøvd og ønsket så hardt og lenge er det fantastisk mange detaljer å glede seg over (som omverdenen knapt enser - dumme verden.)
Og det går an å få barn uten å spy også *optimist*.
mars 2nd, 2007 at 17:29
*nikker* Dumme verden.
mars 2nd, 2007 at 21:27
Din verden kommer til å stå stille en lang, lang stund.
mars 3rd, 2007 at 8:20
Jeg begynner jo i grunnen å spørre meg selv om hvor ille ammetåka egentlig er - jeg syns nemlig jeg vander rundt i tukjuheimen NÅ jeg?
mars 3rd, 2007 at 9:23
Hehe - ammetåka er tykk. Mer som graut, faktisk.
Det er da man finner logikk i å sette melk i oppvaskmaskinen, gå til barnehagen i tøfler, og synes at gulpelukt er sjarmerende. (Man MÅ være tåkelagt for å like sur melkelukt!)
mars 3rd, 2007 at 11:24
Vet dere hva, jeg har rett og slett bestemt meg for å drite i hele eksamen. Det vil si, jeg skal møte opp og gjennomføre siden jeg har vært på samtlige forelesninger (bortsett fra den dagen jeg testa positivt og en time som forsvant til behandling), men jeg har ikke sjans til å sitte og pugge noe særlig denne gangen.
Det er bare en mid-term, som bare teller 40%. Hvor viktig kan det være? Jeg kan ta den opp igjen, eller jeg kan dra opp karakteren til sommeren (da teller den jo 60%).
Jah.
mars 3rd, 2007 at 12:14
Det er nok en lur avgjørelse. For du har nok fått med deg mye mer enn det du tror. Jeg gjorde det samme med eksamene til jul. De var da jeg var fra 9-12 uker på vei. Jeg var dårlig, og totalt på felgen. Men jeg sto på alle. Og fikk faktisk dratt med meg en 4 og en 5 også. Selv om jeg lå og hulket høylytt kvelden før, og mente at jeg ikke kunne noen ting.
Ikke stress. Og veldig lur avgjørelse. For da slipper du dårlig samvittighet. Og det skal du absolutt ikke ha.
mars 3rd, 2007 at 15:29
Ja, nettopp.
Skolen er tross alt fullstendig uviktig i denne sammenhengen. Det viktigste er at jeg har det bra og ikke stresser med noe. Om jeg får en C eller en A spiller overhodet ingen rolle for meg lenger.
For det største i verden har nettopp skjedd!
Dessuten har jeg planer om å nyte mine aller første gravide uker til fulle, uten unødvendige gledesdempere.