Faen
38+3
Må få utløp for litt masse frustrasjon her.
Hvorfor kan ikke folk bare la meg være i fred? Ny jordmortime i dag endte med - gjett hva - NY henvisning over til føden, fordi SF-målet er så høyt. Ja. GREIT. Jeg har en stor unge. Men det er bare hva, halvannen uke siden det ble konstatert at hun ikke er så stor at jeg må ha keisersnitt likevel?
Så hva nå???
Joda. Ny time til mandagen for vurdering. Av keisersnitt og eventuelt induksjon. IGJEN.
Enda en lang kjøretur. Enda en samtale med noen som skal mene noe jeg strengt tatt ikke kunne gitt mer faen i akkurat nå. Det er jo like mange meninger som det er helsepersonell for tida, jo! Hva annet kan jeg gjøre, annet enn å høre på min egen kropp? Det er en grunn til at hun er så stor - og det har ingenting å gjøre med verken diabetes eller sykdom. Det er gener. Gener hun har fra meg. Kvinnene i min familie har født store barn i ihvertfall to generasjoner, uten problemer. Tilogmed uten epidural. Og jeg har ikke et eneste forbanna strekkmerke engang.
Det er ikke obligatorisk oppmøte på flere kontroller i uka de siste ukene før termin, er det vel?
På denne tida er det visst vanlig med drømmer om fødsler og slikt. Men ikke jeg. Jeg har mareritt. I går drømte jeg at de kjørte meg mot min vilje til keisersnitt, uten noen annen grunn enn en helt usaklig ikke-noe-med-saken-å-gjøre-grunn. I natt drømte jeg at de satt meg på drypp, også mot min vilje. Det sprengte og gjorde vondt, men jeg ble så dopa ned at jeg ikke engang orka å rive ut nåla og komme meg vekk.
Helvete ta dem.
Akkurat nå tror jeg at jeg skal ta med meg fødebagen, en stor vannkjele, ei saks - og leie meg ei fin hytte i en hemmelig skog.
Posted in Svangerskapsdagboka
oktober 24th, 2007 at 15:11
Hah! Godt skrevet, skjønner du blir irritert! Jeg hater overstyring og mas.. Nå er ikke jeg gravid, men jeg lever meg likevel litt inn i den skogs-tanken din. Jeg har alltid sagt til de rundt meg at når jeg skal føde en gang, så sær som jeg er, så skal jeg tusle opp i skauen, finne meg et tre og være for meg selv uten folk som plager og maser rundt meg!
Det må da vel være greit?
Håper du får fortalt dem hvor skapet skal stå og at de hører på hva du sier!
oktober 24th, 2007 at 15:22
Ja-a!
I skogen, under fullmånen, og med en barkebit i kjeften. Der finner du meg.
oktober 24th, 2007 at 16:44
Ikke bare bare å være gravid. Har fulgt bloggen din en stund,og siden jeg ligger to uker etter deg er det spennende å se hvordan andre har det. Hos meg har akkurat funnet ut at min lille er, ja, litt mindre enn gjennomsnittet samt moderat med fostervann og ikke så stor morkake(forrige var helt normal, så det er derfor de stusser litt ved dette da). Selvom det er godt å bli passet på skjønner jeg fustrasjonen, for til syvende og sist er det vi som gjør jobben, hele veien. Masse lykke til!
oktober 24th, 2007 at 17:21
kjempeviktig at du slapper av så godt du kan under fødselen, så for all del ordne en samtale med sykehuset slik at dere er på nett med hva som skal skje og ikke skje under fødselen. håper mannen din kan være tilstede og passe på at de oppfører seg.
kanskje du rekker finne ei profesjonell og trustworthy jordmor som kan hjelpe med hjemmefødsel?
om jeg var i nærheten hadde jeg stilt opp i skogen for deg
du er sjefen og kjenner kroppen din best!
breathe, relax, be in charge.
oktober 24th, 2007 at 18:31
Oslomamma:
Tusen takk! Lykke til med din lille, ikke lenge igjen for deg heller da!
Becka:
Ja, jeg satt faktisk og googlet det tidligere i dag - og hadde det ikke vært for at pappaen er av den småkonservative og maksimalsikkerhetsorienterte (er det et ord?) typen, så hadde i grunnen ikke vært så dumt. Bare det at jeg trenger ham rolig, sikker og stødig ved min side akkurat da. Og så er det jo det at HVIS de har rett, så kan det være veldig greit med en kirurg veldig kjapt tilgjengelig også…
Men nå har vi i alle fall bestemt oss for å se det an et par dager og la fullmånen gjøre greia si, før vi vurderer å ringe over og avbestille hele greia. Med litt flaks så er hun her før vi rekker å ringe engang.
PS! Tips til å starte fødselen tas i mot med takk!
oktober 24th, 2007 at 21:41
Vi krysser fingrene for at fødselen starter FØR mandag. Det der med å føde uten smertestillende inne i en skog er ikke helt min greie. Tipper at det heller ikke blir din greie etter du har født første gang. Det er IKKE så idyllisk, og du kommer til å ønske “herr epidural” og alle andre hjelpemidler hjertelig velkommen - det kan jeg nesten love deg.
Så burde du uansett høre på rådene du får av jordmødrene. Husk at dem har gjort dette maaaange ganger, og de vil jo bare det beste for babyen. Syntes uansett at dem burde få ut fingeren og sette i gang fødselen snarest.
Som noen sier over her så er det viktig at du får ro på deg før fødselen slik at du ikke er usikker på hva som skal skje. Det kan ødelegge mye for psyken og hele fødselsopplevelsen.
PS. Det er vanlig å ha mareritt før fødsel uansett.
oktober 24th, 2007 at 21:59
Jada. Epidural er velkomment. Hva nå enn annet de måtte komme med av dop også.
Men mitt barn skal IKKE skjæres ut med kniv, og det første hun skal se av verden er IKKE grønnkledde mennesker under et skarpt, kaldt lys, mens mammaen kanskje ligger i narkose i tillegg.
Fullstendig uaktuelt, med mindre det står om liv.
Det er bare det at kommunejordmora tar *litt* hardere i enn hva de gjør på føden. Kommer vi dit, så blir det bare stress og tull likevel, siden vi allerede har blitt sendt over hva, tre ganger de siste par ukene, for det samme vi blir sendt over for nå - uten at noen egentlig skjønner hva vi gjør der.
Hva psyken min angår: Den gidder ikke mer. Så den blir hjemme på mandag sammen med resten av meg.
oktober 24th, 2007 at 23:24
jeg har null peiling. kan bare henvise til http://www.mothering.com/discussions/forumdisplay.php?f=213 og håpe du finner noen gode tips eller kloke ord der.
tenk positivt og visualiser fødselen slik du vil ha den. ikke gi keisersnitt fokus.
oktober 25th, 2007 at 6:38
Takk for link.
Og du har selvsagt helt rett. Måtte bare få ut litt gugge først. Her skal det visualiseres - igjen.
oktober 26th, 2007 at 12:40
Jeg har nettopp sett på magegalleriet ditt, og ville bare si at du har en fantastisk flott mage. Det hadde vært fint å sett den etter fødsel også, men det spørs vel om du vil kanskje
Håper du får en fin fødselsopplevelse. Selv ble jeg født med KS og skal forløses snart med KS selv. Det ble da menneske av meg på tross av det. Jeg mener at så lenge det ikke er medisinske grunner som påkrever det ene eller andre, så må man få bestemme selv i aller største grad. Håper at teamet rundt deg er lydhøre og passer godt på deg og babyen på hennes første bursdag! Jeg har stor respekt for hvordan du har taklet alt frem og tilbake, og klokkertroen du har på at kroppen din er skapt for å takle dette. Du virker som en sterk og tøff dame.
oktober 26th, 2007 at 13:06
Tusen takk, mimi.
Jeg vurderer fortløpende å poste “etter-bildet” av magen, bare for tragikomikkens skyld. Har nemlig ingen håp om at den store kula der skal gå rett til sixpackmodus etterpå.