Ammekrøll og puppetull
- Hehe… Du er ikke noen konkurranse for Tine, akkurat!
Tørr kommentar fra far, som satt på sidelinja og observerte sin kjæres oppkobling til en elektrisk brystpumpe som ei anna ku.
Nei, dette skulle pokker i meg ikke være bare-bare.
Som den trofaste leser vet, kom verdens vidunderligste og vakreste baby til verden ved keisersnitt for 18 dager siden. Og dersom leseren også er tilstrekkelig informert om kroppslige funksjoner og konsekvenser av å kødde med naturen, så vet man at det slett ikke er alltid ammingen går som den skal etter en vanlig fødsel, og da langt mindre etter et keisersnitt.
For det første går man jo glipp av den naturlige stimulus en fødsel er, for det andre ble ikke jenta mi lagt til brystet før ganske mange timer etterpå - og for det tredje hadde hun da allerede fått sukkervann av barnepleierne fordi blodsukkeret hennes var farlig lavt. Og det fortsatte hun å få hver 3. time sine første levedøgn - hva er vitsen med å få pupp da, når sukkeret likevel renner inn av seg selv med jevne mellomrom?
Ikke hjalp det stort at jeg var så utmatta etter inngrepet at jeg måtte ha blodoverføring dagen etterpå, og at kroppen min hadde mer enn nok med å erstatte blodtapet og ikke gadd å tenke for mye på melk akkurat da, og ikke hjalp det veldig mye at jeg var konstant neddopa på smertestillende i dagesvis heller.
Vi fikk med andre ord ikke noen god ammestart, og vi er fortsatt ikke helt på nett.
Melkeproduksjonen tok seg litt opp etterhvert, og den første morgenen hjemme våkna jeg med skikkelig melkespreng for første gang. Men det er ikke nok melk der, og frøkna foretrekker å bruke mammaen sin som levende smokk med noko attåt. Det har i grunnen vært snakk om en to-tre effektive sup, før øynene hennes triller bedagelig bakover, og små, tilfredse sukk lar seg høre. Nam. Mamma’n min. Kooooseeee…. (snork).
Og så er nå en gang naturen slik laga at den baserer seg på tilbud og etterspørsel. Desto mer baby suger, desto mer melk lager mor. Ergo: jeg har ikke nok melk til å fullamme henne, fordi “effektiv” ikke kan sies å være mellomnavnet hennes i så måte. Så det går i NAN morsmelkerstatning som dessert her i huset. Eller, det blir vel mest som at puppen fungerer som sovemedisin skråstrek kvikklunsj. Og så kommer maten på flaske etterpå.
Jeg har tenkt. Jeg har grubla. Jeg har frustrert.
Og nå pumper jeg altså i tillegg. Melkeproduksjonen tar seg sakte, men sikkert opp, og jeg slår min personlige rekord hver eneste dag. Tidligere i dag fylte jeg faktisk en hel liten Aventflaske på ca 130 ml. Så hva den jentungen klager over..?
Men i går fikk jeg feber, og det ble en tur på legevakta utpå kvelden (hvorfor blir man alltid syk på en fredag etter stengetid, uansett?) for å sjekke for brystbetennelse og mulighet for å eventuelt ta knekken på det før det tar helt av. Det er ikke det - ennå. Men puppen er hard og rød på undersida, og det lover ikke godt. Legen ga meg ammeforbud fra høyre side. Pump og gi på flaske for å forhindre videre aua.
Og så jeg gjør.
Mø.
Posted in Familieliv
november 18th, 2007 at 22:01
Fikk du ammeforbud på den puppen som var rød og hard?
For det er det mest tullete jeg har hørt - uten at jeg skal påstå å være verken ekspert eller allviter. Det aller, aller viktigste når man er i ferd med å få brystbetennelse (som ofte starter med tilstoppede melkeganger og røde harde bryster som resultat) er å få tømt brystet, og den mest effektive måten å gjøre det på er å - ja, du gjettet det - AMME!
Uansett. Du er i en “sårbar” fase og jeg skal ikke egentlig råde deg til det ene eller det andre. Amming er utmerket - når det funker. Brystbetennelse er noe dritt. 130 ml til en 18 dager gammel baby er MYE.
Jeg vil ikke legge meg ut på noen diskusjon med deg om hva du bør gjøre, til deg kjenner jeg deg og ditt vidunder og din situasjon for dårlig. Dere må gjøre det dere finner er best for både mor og barn (og husfred…). Personlig har jeg vært heldig og ammet begge mine to godt og lenge, og NAN har kun vært brukt der morsmelk er ubrukelig: til grøt (hjemmekokt type). Selv om det har innebåret flere døgn i strekk med amming minst annenhver time siden nurket enten sovner eller aldri blir fornøyd. Merk at jeg sier heldig. Og ikke tar det som noen selvfølge. Ikke les beskyldninger inn i dette, for det er IKKE ment sånn. Jeg prøver på en nøytral måte å si at amming noen ganger er en ufattelig krevende jobb og man kan bli gal, desperat og fullstendig tårevåt av mindre. Og andre ganger er det det enkleste, mest lettvindte her i verden.
Jeg ønsker deg helhjertet lykke til videre i jobben som melkeku (og Tine kan bare gå og gjemme seg, for de vil aldri, aldri kunne lage så sunn og god melk som deg! Så det så. Her er det ikke kvantitet, men kvalitet!). Jeg håper det går seg til etterhvert, enten det nå blir den ene eller andre løsningen. Barnet får da vel mat uansett.
Ok, et lite tips til slutt, da. Klarer ikke dy meg. Få i gang utdrivningsrefleksen før babyen skal spise, da kommer det mye mer med en gang. Hos noen tar det lang tid før det kommer noe, og noen småfrøkner (og herrer) gidder ikke vente. Du kan i alle fall forsøke noen ganger, kanskje hun plutselig lærer at det skal være mat og ikke smokk?
november 18th, 2007 at 22:37
Takk for lang og fin kommentar.
Ja, han ga meg ammeforbud fra høyre side, men det var vel hovedsakelig fordi selve knoppen også begynte å bli ganske så rød og sår. Den kjennes mye bedre igjen nå, dog, så jeg har gitt henne fra den sida også i kveld. Bare at hun slokna rimelig fort da også, selv om hun lå lenge og bare småsutta. Men jeg tror neppe hun fikk tømt brystet, så jeg må nok pumpe litt nå etterpå for å få ut litt til.
Og så ble det en liten sovepause, før hun fikk den andre puppen og samme styret der. Bare lå og småsutta. Men hun avviste både morsmelk på flaske og NAN etterpå, så enten har hun faktisk blitt mett av det, eller så var hun ikke sulten nok i utgangspunktet. Så fikk hun et bad, og maste på litt mer pupp. Da sugde hun endelig ordentlig en liten stund, før hun (du gjetta det) slokna igjen.
Så her sitter jeg og venter spent på nattens kaos, når hun oppdager hvor sulten hun EGENTLIG er, siden hun har spist så lite de siste timene…
Utdrivningsrefleks, ja… Utrolig nok ser den ut til å fungere fint. Jeg har bare en baby som ikke gidder å svelge unna. Da jeg tok henne fra puppen tidligere i dag når hun sovna, måtte jeg tørke vekk masse morsmelk som bare rant nedover haka hennes. Er man bedagelig anlagt da, eller..?
november 19th, 2007 at 14:19
Får man låne brystpumpe fra sykehus eller helsestasjon i sånne tilfeller? Skal ha KS om 16 dager og vil gjerne være mestmulig forberedt på å amme… men vil ikke kjøpe pumpe før jeg vet om det går..
november 19th, 2007 at 18:57
Jeg er også enig i at det høres ut som veldig mye melk jeg altså! Tror du kan prøve å kutte ned på mme jeg, og heller amme ofte og eventuelt lite hver gang. Jeg husker jeg satt hver time utover kvelden da datteren min var ny (nå er hun 11 mnd og jeg tror faktisk at jeg slutta å amme henne i dag..snufs). Kanskje hun blir mett og god og sovner hele tida og det rett og slett er slik det skal være?! Lykke til i allefall, jeg vet det er mange mer eller mindre gode råd ute og går men jeg er sikker på at du finner ut av det!
november 19th, 2007 at 20:55
mimi;
Jepp, man får låne elektrisk pumpe på helsestasjonen.
Mea;
Ja, det er kanskje mye. Men problemet er for det første at hun pleier å spise rundt 100 til hvert måltid om hun bare får flaske (veide jo 5250 gram ved fødsel, og krever vel logisk sett mer enn gjennomsnittsbabyen på halve vekta), og for det andre at jeg ikke klarer å henge med på tempoet hennes. De gangene jeg har hatt så mye, er de gangene hun nesten ikke har tatt noe av meg på forhånd og stort sett bare fått flaske de siste måltidene (som da jeg hadde feber og pappa tok natteskiftet). Så alt i alt, på døgnbasis, har jeg faktisk ikke nok. Eller - jeg har ikke nok ofte nok, for å si det sånn.
Og når det er tomt og hun er skikkelig sulten, så blir hun helt krakilsk forbanna og river av meg brystvortene uten å suge skikkelig da heller.
Tatt i betraktning at blodsukkeret hennes var helt nede i 1.3 da hun ble født, så tør jeg ikke la henne gå sulten heller, i fare for å sende det rett til bunns igjen. For jentungen klarte jo faktisk å slokne ved puppen tilogmed da…
Så, når alt kommer til alt, så tror jeg egentlig jeg bare kan gi opp. Jeg kan forandre på mye og justere produksjonen, men så lenge det “bare” er at frøkna ikke er sugelysten uansett om jeg har mye eller lite, så er det vel ikke stort jeg kan få gjort..?
november 21st, 2007 at 9:24
Åh … som jeg kjenner meg igjen i ammestyret ditt da jeg fikk Adrian. Jeg hadde det akkurat på samme måte, bortsett fra at han lå pal på puppen fra 18-23. Jeg var fange av sofaen. Det gikk seg til, men jeg hadde aldri den melkespruten som alle snakker om. *sukk*
Hvis puppen fortsatt er øm og hard anbefaler jeg deg å maser og legge en halvliters-flaske med godt varmt vann inne i en sokk, og legge der det er hardt. Etterpå går du i dusjen og prøver å håndmelke ut melken. Det beste er jo om Vilde får pupp da.
Jeg fikk en salve mot såre brystvorter på barsel, den hadde jeg nok aldri klart meg uten. Husker selvfølgelig ikke hva den heter, men det er en liten gul tube, men hvit topp. Salven er seig og gul. Minner litt om honning. Smøres på og trengs ikke vaskes av før neste amming heller. Den er genial!! De fleste apotekene har den.
Gleder meg til å lese mer om dine erfaringer som mamma.
Klem fra Heidi
november 21st, 2007 at 9:33
Glemte å nevne at det finnes en nesespray som heter syntocinon. Den hjelper på utdrivningsrefleksen slik at Vilde slipper å suge så masse før det kommer melk. Det er virkelig verdt et forsøk.
november 21st, 2007 at 18:30
Hei HappyCat/Heidi - koselig å se deg her, og takk for tips! De er notert.
Nå har jeg sitti i sofaen siden 12 i dag formiddag, så det var godt pappaen endelig kom hjem. For i dag blir hun bare ikke fornøyd uansett hvor mange ganger hun blir lagt til brystet. Til tross for at morsmelka formelig rant ut av munnen hennes der hun lå og halvsov.
Skjønner ikke en lyd, jeg.