For et år siden gikk jeg på hormonnedregulering til vårt første prøverørforsøk.

Vi hadde kjøleskapet fullt av medisiner. Skuffen full av sprøytespisser, antibakterielle servietter og papirer fra fertilitetsklinikken.

Hjertet fullt av håp.

For et år siden var det bare to uker igjen til prøverørforsøket.

For et år siden oppdaget jeg at jeg hadde den siste eggløsninga før jeg skulle begynne på folikkelstimulerende.

Jeg tok med min kjære inn på soverommet.

Og jeg ba om at hun måtte komme denne gangen. Denne siste gangen.

For et år siden, på denne datoen, var det morsdag.

Halve ham. Halve meg.

Henne.

Den nydelige, bustete lille huldreungen som akkurat nå sitter på armen til pappaen sin og beundrer seg selv i speilet ble til på magisk vis.

For et år siden.

I dag.

Livet er utrolig.