I disse påsketider kan det være fint å spørre seg selv (og andre?) om hva vi egentlig feirer, slik blant andre C har gjort.

Vel er vi et kristent land, og vel er kristendommen vår religion of choice - men er det alltid så innmari gjennomtenkt? Logisk er det i alle fall ikke.

De som mener å ha greie på disse tingene, sier at Gud gir oss et trettitalls forutsigelser om Messias’ komme gjennom hele Det Gamle Testamentet. Han skulle fødes i Betlehem, av en jomfru. Han skulle bli gitt et oppdrag, han skulle forrådes og han skulle pines til døde for så å stå opp igjen. Alt dette for å redde rævva vår frelse oss fra det onde, for slik var Guds vilje.

Så langt, så greit.

Frelseren kommer, gjør som han har fått beskjed om av sin far, og “bryter Dødsrikets makt” som det så fint heter, til stor glede og uendelig lettelse for oss alle arme syndere.

Men det er bare ett eneste lite problem i denne vår aller første påskekrim. Se for deg scenarioet:

Det er natt, og der sitter altså 13 mennesker i Getsemane hage. 12 av dem sover søtt. Den siste er våken. Han sitter og venter. Og venter. Og venter.

For en av de 12 sovende ikke-syndere har nemlig svikta på det groveste. Han forsov seg til Guds store plan for hans liv (les: død og evig fortapelse). Han skulle jo allerede ha solgt kameraten sin for 30 sølvdaler, skulle han ikke? Men nei. Ingen Judas i aksjon denne natta.

Ingen korsfestelse. Ingen frelse i umiddelbar fremtid.

For Jesus lever. Faktisk.

Og der har vi altså det evige dilemmaet og bristen i påskedramaet.

La oss nå anta at det er som de kristne skisserer. Er man ikke for Jesus, så er man mot. Kommer man ikke til himmelen når man dør, så kommer man til helvete. Er man ikke frelst, så er man fortapt. Enten eller. Ingen mellomting. Man kan ikke være “litt kristen” og alt det der.

Guds store plan var jo åpenbart at Jesus skulle dø. Men all den tid det på en måte ikke hadde hatt den helt samme schwungen over seg om han rett og slett begikk sjølmord, så måtte det en Judas til for å gjennomføre planen.

Da har vi to muligheter:

1. Judas var Guds nyttige idiot, som fulgte planen til punkt og prikke - og var dermed skjebnebestemt til å bokstavelig talt gå til helvete som lønn for strevet. Takk skal du faen i meg ha, liksom?
2. Judas var Satans sendebud, som var ute etter å fjerne Jesus for godt. Men da ender Satan faktisk opp med å være vår egentlige frelser, og det faller antagelig ikke like godt i smak hos kristenfolket…

—

Noen ganger er mørket helt nødvendig. Ikke ondt. Ikke slemt. Bare nødvendig.

Derfor slutta jeg å feire påske for lenge siden.

En stund feira jeg Ostara. Nå feirer jeg bare naturen.

I morgen er det vårjevndøgn.

Dag og natt er like lange.

Mørket og lyset er like sterke.

Vektskåla mellom negativt og positivt er i fullkommen balanse.

Ha en fin feiring.

Hva du nå velger å kalle det.

—